Lest, Sagt og Hørt

Ordtak:

Den som har begge bena på jorden -står stille!

Vær ikke redd for å gå sakte, vær redd for å stoppe! (Kinesisk ordtak)

Dersom du tror du klarer det eller ikke klarer det, har du selvfølgelig rett!

Den som er redd for å gjøre noe galt, gjør kanskje ikke så mye annet heller.

Det er lett å være tolerang overfor andres meninger dersom man ikke har noen selv.

God planlegging er halve jobben.

Man høster som man sår!

Den som intet våger - intet vinner!

Den har mest å frykte den som lite har våget!

Hvordan kan man få gjort noe som helst dersom man aldri kan gjøre noe man ikke tidligere har gjort (egen)

-

Suksess!

  • Egen suksess er best, men andres fiasko er heller ikke å forakte
     
  • Det er ikke nødvendig at andre taper for at du skal vinne
     
  • Suksess betyr at du holder ut - lenge etter at de andre har gitt opp
     
  • Suksess er en reise - ikke en endestasjon
     
  • Suksess er bare flaks - bare spør en taper
     
  • Vinnere forventer å vinne - livet er en selvoppfyllende profeti
     
  • La oss være glade for at noen er dumme - uten dem ville ikke vi andre få særlig suksess
     
  • Suksess kommer ikke til deg - du går til den
     
  • Tålmodighet, utholdenhet og svette er alltid en sikker vei til suksess
     
  • Majoriteten av mennesker møter fiasko fordi de ikke lager nye planer til å erstatte de som ikke virket
     
  • En liten mulighet er ofte begynnelsen til en stor suksess
     
  • Å forsvare en feil er å feile igjen

 

Klima i Horten .... Gjengangeren 27 Feb 2008 http://www.gjengangeren.no/article/20080227/NYHETER/685416831/1001/NYHETER

Gressbrann i februar

HORTEN: Alle snakker om den varme vinteren, men det er ikke første gangen snøen uteblir. I 1932 bringer Gjengangeren nyheten om gressbrann i Fyllinga.
Tekst: Ellen Johannessen

Antikvitetshandler Knut Henriksen i Åsgårdstrand får mye rart inn i butikken sin i Smalgangen. Blant annet har han kommet over en bunke gamle eksemplarer av Gjengangeren. Der var det en artikkel som som han fant spesielt morsom. Den sto på trykk 20. februar 1932 .
– I disse klimatider er folk blitt så skremt at de mister nattesøvnen når de hører om vannet som stiger og varmere klode. Da kan det kanskje være av interesse å gjengi hva avisen skrev for snart 90 år siden.
Og vi gjengir her:
"Solen kryper dag for dag høiere op på himmelen, sneen lar fremdeles vente på sig. Blanke soldager i midten av februar med sommervarme midt på dagen. En dag var sjøen stille og blank, fem landeveisriddere sat i solen foran plankeveggen mellem bryggene og spyttet i vannet. Vårtrekket fra Oslo er begynt allerede.
I Fyllinga tente en mann pipa og kastet fyrstikken på bakken med den følgen at gresset begynte å brenne. I februar.
Blåveisene blomstrer, manetene har meldt sin ankomst, og bilene reiser tårnhøie støvskyer efter sig. Varer dette været, tør påske bli den behageligste badeferie.
Eldre folk minnes ikke osv. og dveler med forkjærlighet ved tidligere fimbulvintre, da man kjørte over til Jeløen på isen og tok sin lille venninne med på en rask spasertur over til Bastø og tilbake igjen om kveldene. Dengang var det vinter, men det var altså før denne radioen ødela koldluften!
Men vær ganske sikker, vi har hatt milde vintre før.
I 1702 falt der ikke sne i månedene januar og februar, 1724 snedde det ikke fra 1. januar til 23. februar, 1791 falt der bare sne en gang i januar, 1795-96 falt der ikke sne fra november til 10. februar. 1795 stod termometeret bare en gang under null. Ellers viste det 9 og 11 graders varme.
Vinteren 1883-84 var også sneløs og mild her i Horten. "Gjengangeren" far den tiden forteller at natten til 25. januar var det tordenvær og lynnedslag, og 10. februar meldes det at stæren er kommet, mens to dage efter en flokk på åtte-ti lerker såes i Borre. Efter et lengre regnvær fant det natt til 18. februar sted et stort jordskred på Lefsaker i Undrumsdal, hvor en betydelig jordmasse gled ned i dalbunnen og fylte elveleiet.
Den næste milde vinter var 1889-90, en mann fant syrin med friske skudd nyttårsdag på Borre kirkegård.
Det fuktige vær medførte en masse influensatilfeller både i Horten og i Borre. Ved Hortens folkeskole var således i midten av januar 160 elever sykmeldt. I samme måned fant man hestehov inne ved kanalen, og i begynnelsen av februar druehyld med store, næsten utsprungne, knopper i haven på Borre jernbanestasjon. Og blåveisen blomstret i Horten. Ved Aulielven ved Tønsberg tente gnister fra lokomotivet varme i sivet ved elvebredden, og det brant en stund friskt bortover jordene. I begynnelsen av mars leses at i en stærkasse på et av kastanjetrærne utenfor brakken på Gamle Horten er funnet fem friske egg av vill fugl og av størrelse som dueegg.
Det er bare eksempler fra et par år her i distriktet, men det viser at det har hendt tidligere også at vinteren har vært mild og sneløs som i år".
Dette var Gjengangeren lørdag 20. februar 1932, den gangen journalisten kunne gjemme seg bak signaturen "Veslefrikk".

SITAT: Dengang var det vinter, men det var altså før denne radioen ødela koldluften!


Tid Publisert: 27.02 06:00

 

-

I dag utdanner vi arbeidstakere i stedet for arbeidsskapere!

Årakene til trafikkulykker:

Tretthet: 29%

Manglende dyktighet: 17%

Rusmidler: 11%

Selvmord/psykisk ustabilitet: 9%

Ukonsentrert: 8%

Illebefinnede: 7%

Spenningsøkning: 6%

 

Argentina i dag - Norge i morgen?

"I offentlig sektor kan det skjæres bort nesten like mye daukjøtt som det løper kveg på pampasen. Oppblåst, ineffektiv og ugjennomsiktig.
I enkelte provinser er over halvparten av den arbeidsføre befolkningen offentlige ansatte.
Her er heisførere og sjåfører i overflod. Det eneste som mangler enkelte steder er kontorstoler. Men det problemet hjelper mange av de ansatte gladelig med å lette, ved å unnlate å møte frem på andre dager enn lønningsdagen".

Aftenposten - 14 Jan 2002.

 

Nordmenn vet lite om økonomiske begreper

(Aftenposten 15 feb. 2000)

Annenhver nordmann vet ikke hva som menes med økonomisk verdiskaping eller konjunkturer. Hver tredje vet ikke hva inflasjon betyr. Det viser en fersk undersøkelse MMI har gjort for Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Undersøkelsen kartlegger forståelsen av økonomiske ord og uttrykk som går igjen i massemedier og økonomiske debatter. Oslo-folk er best i Norge når det gjelder forståelse av økonomiske uttrykk, mens Nord-Norge kommer dårligst ut. 35 prosent av befolkningen svarer at de ikke vet hva som menes med "stram finanspolitikk", mens 22 prosent ikke vet hva som menes med et lands konkurranseevne.

Interessen rundt næringslivsspørsmål har vært avtagende på hele 90- tallet, selv om EU-kampen økte interessen i en liten periode. 52 prosent av befolkningen sier de er meget eller ganske interessert i spørsmål som angår næringslivet, mens det i 1989 var 59 prosent som var interessert i dette.

Menn er i større grad enn kvinner interessert i spørsmål som angår næringslivet. 60 prosent av mennene og 45 prosent av kvinnene sier at slike spørsmål opptar dem. I aldersgruppen 15 til 24 år sier 32 prosent at de er interessert i saker som angår næringslivet, mens flest er interessert i dette i aldersgruppen 40 til 59 år.

 

Spis sunnere

 
Spis mindre av:
Fet melk - fete oster - fløte - rømme - iskrem - smør - hard margarin - kaker - kjeks - kjøttdeig, pølser og andre oppblandede kjøttprodukter, fettrand - kokos og palmefett
 
Spis mer av:
Olivenolje - rapsolje - myke margariner - nøtter og mandler - peanuttsmør - fiskefett, fiskepålegg, kaviar - majones - majonessalater - Avokado

 

Mest usunn livsstil blant yrkesfag-elevene

LENE SKOGSTRØM - ANNE HAFSTAD

(Aftenposten 6 mar. 2000)

Elever på yrkesfag røyker mer, trimmer mindre og spiser mer uregelmessig enn almenfag-elevene i første klasse på videregående skole.

Fakta: Vaner og uvaner

Røyking: På yrkesfag røyker 40 prosent av jentene og 37 prosent av guttene daglig, på almenfaglig grunnkurs røyker 17 prosent av jentene og 15 prosent av guttene.

Alkohol: Andelen gutter på grunnkurs på videregående skole som drikker alkohol hver måned eller oftere, har økt fra 48 prosent il 1994 til 57 prosent i 1997, mens alkoholbruken er uendret for jentene. Mens det ikke er kjønnsforskjeller på almenfaglig studie- retning drikker 30 prosent av guttene på yrkesfag ukentlig, mot 22 prosent av jentene.

ldrett: På almenfag rapporterer 73 prosent av guttene og 62 prosent av jentene at de er fysisk aktive to ganger i uken eller oftere. De tilsvarende tallene på yrkesfag er 57 prosent av guttene og 42 prosent av jentene.

Spisevaner: Blant jentene på videregående skole kutter flere jenter ut måltider i 1997 enn i 1994, mens det for gutter ikke var noen særlig forskjell i måltidsvaner. Andelen jenter som spiser frokost, er redusert fra 62 prosent i 1994 til 51 prosent i 1997.

-----

EGEN HELSE. Fire av ti nordmenn er lite eller ikke opptatt av hvordan egen helse er om ti år, viser en ny MMI-undersøkelse om forebyggende helsearbeid. Menn er minst opptatt av egen helse. Bortimot halvparten av mennene gir nærmest blaffen i hvordan deres livsførsel påvirker helsen, ifølge undersøkelsen.

 

ER IKKE KOLESTEROL FARLIG LENGER?

Aftenposten 11 aug. 2000

Christian A. Drevon

Professor, Institutt for ernæringsforskning, UiO

 

Begrunnelsen for spørsmålet er at kolesterol omtales så lite i mediene at det virker som om det ikke er viktig lenger. Kolesterol er det samme fettstoffet som tidligere, med en sentral plass i utviklingen av hjerte-karsykdommer.

Jo høyere konsentrasjon av kolesterol i blodet, jo større er risikoen for å få hjerteinfarkt. Visse mettede fettsyrer som finnes i fett i melk, kjøtt og hardt matfett, er sterkt kolesterol-økende. I tillegg vet vi at flerumettede fettsyrer som herdes i drøvtyggervommen eller i umoderne margarinfabrikker, øker kolesterolet i blodet.

Dessuten inneholder kaffebønner det mest kolesterol-økende stoff vi kjenner. Det kalles kafestol, og finnes i ikke-filtrert kaffe fra kokekaffe, espresso og kaffe fremstilt ved hjelp av de moderne kannene hvor man presser et stempel ned etter at kaffen har trukket en stund.

Vi har fått betydelig økt kunnskap om sammenhengen mellom transport av kolesterol i ulike typer fettproteinpartikler og hvordan åreforkalkning utvikler seg. Hovedbudskapet er det samme som det var for 40 år siden, da de første norske anbefalingene kom om å redusere inntaket av mettet fett fra melk, kjøtt og hard margarin. I de siste ti årene har vi fått medikamenter som meget effektivt senker blodkolesterolet og dermed senker dødeligheten både hos personer med høyt og "normalt" kolesterolnivå.

I tillegg til kunnskapen om matfettets betydning for blodårene, har vi fått økt kunnskap om at enkelte av B-vitaminene kan være viktige for å redusere forekomsten av hjerte-kar-sykdommer ved å senke nivået av en kroppslaget aminosyre som kalles homocystein. I løpet av noen år vil vi vite om ekstra tilskudd av folsyre, vitamin B6 og vitamin B12 gir bedre hjertehelse. Den nye kunnskapen vil komplettere det vi vet om kolesterol. I løpet av de siste 25 årene er antall nye tilfeller av hjerteinfarkt halvert. Dette skyldes sannsynligvis endret kosthold, noe reduksjon av røyking blant menn og medikamentell senkning av kolesterol i blodet.

Likevel får hver dag 20 personer under 70 år hjerteinfarkt i Norge, og vi burde ha en ytterligere halvering av antall hjerteinfarkter. Hvorfor snakkes det da så lite om kolesterol i mediene? Norsk helseopplysning er i stor grad drevet av aktive forskere. Når det bevilges minimale midler til denne forskningen, vil den faglige oppmerksomheten reduseres, og det er ikke ekspertise til å holde opinionen informert. Uansett hvor mye midler som bevilges til informasjon, vil budskapet bli svakt om ikke aktive forskere kontinuerlig formidler oppdatert kunnskap. Så dynamisk er et moderne samfunn, og det har umiddelbar effekt på helse.

I siste rapport fra Statens helseundersøkelser fra Vets-Agder er nivået av blodkolesterol klart høyere en tidligere. Dette vil gi økt dødelighet i løpet av noen år, dersom andre risikofaktorer ikke endres. Budskap er at kolesterol fremdeles er særdeles viktig for blodårene våre, og oppdatert kunnskapsformidling krever aktive forskere med tilgang til mediene.

 

 

Erfaring med lokalt Bilverksted og Bilrekvisita forhandlere i Horten

- Rye's Bilsenter AS har gjentatte ganger bløffet om defekte deler - som ikke er defekte. Bruker billig EU kontroll som lokkemiddel for å skaffe kunder og deretter dikter opp feil på kjøretøy for å skaffe seg jobb. Har selv blitt lurt for ca kr. 2000,-! En kollega var der for kontroll og en lang liste med defekter ble "funnet". Problemet var at personen hadde meget bra peiling på bil og ca 90% av "feilene" var bløff. Helt enkelt feil mann å bløffe!

- Proff Bildeler AS selger deler av meget dårlig kvalitet og disse anbefales ikke å benytte på kjøretøy dersom man ønsker å opprettholde bilens egenskaper og sikkerhet. Har slitt med å få refundert deler som har vært utenfor spec. Har byttet 2 hjullager som har vært maskinert med kast på 0,04 og 0,12mm sidekast! Dette gjorde at bilen spiste 5 skiver og dekk før originalt lager ble montert. Også felger kjøpt der har hatt opp til 0,95mm sidekast og 0,4mm høydekast. Endeledd kjøpt der klarte bare 45000km før det måtte byttes. Originale klarer mer enn 100000km. Det selges mange bildeler i dag som er av elendig kvalitet.